Begrepet landskap (utvidelse av land som er sett fra et sted eller sted)1 brukes forskjellig av ulike studieretninger, selv om all bruk av begrepet innebærer eksistensen av et observerende subjekt (den som visualiserer) og en observert objekt (terrenget), hvor dets visuelle og romlige kvaliteter og skjønnheten i dets medie er fundamentalt fremhevet.

Landskapet, fra et geografisk synspunkt, er det primære studieobjektet og det grunnleggende geografiske dokumentet som geografien er laget av. Generelt forstås landskap som ethvert område av jordens overflate som er et produkt av samspillet mellom de forskjellige faktorene som er tilstede i det og som har en visuell refleksjon i rommet. Det geografiske landskapet er derfor det aspektet som det geografiske rommet tilegner seg. Landskapet, fra et kunstnerisk synspunkt, spesielt billedmessig, er den grafiske representasjonen av et omfattende terreng. Begrepet land brukes med samme betydning (må ikke forveksles med det politiske begrepet land). Landskapet kan også være det materielle objektet som skal skapes eller modifiseres av kunsten selv.

I litteraturen er beskrivelsen av landskapet en litterær form som kalles topografi (et begrep som også gir navn til topografi som en vitenskap og teknikk som brukes for den grafiske fremstillingen av jordens overflate). I litterære og essaykonstruksjoner er det vanlig å sammenligne landskapet med bondestanden (som sivil), det vil si miljøet med menneskegrupper.